Mellomveien 50, 9007 Tromsø       |       Tel: (+47) 777 56 200       |       info@st-elisabeth.no       |                               Tel: (+47) 777 56 200   |   info@st-elisabeth.no

Helsehjørnet; om musikk som terapiform

Musikkterapeut med spesialisering i GIM-terapi, Alfhild Gruvstad om musikk som terapiform.

Musikk kan skape pusterom     – En innføring.

Stikkord:   Stress – Pust – Relasjon – Aktivitet – Forebygging – Musikk.


Mange av de klienter og pasienter jeg møter plages av noe så grunnleggende som vansker med å gi seg selv tid og rom til å leve slik de ønsker. Ikke sjelden settes ytre krav og andres behov i fremste rekke, noe som har gjort at de «tøyer strikken» altfor langt. Når det skjer over tid kan de oppleve symptomer på stress, få søvnvansker og konsentrasjonsproblemer, føle smerter eller bli deprimerte. Det er også vanlig at pusten blir overfladisk når en er stresset eller opplever psykisk smerte. Egenomsorgen får trange kår eller blir helt borte.

Uvanen med å presse seg selv videre til tross for kroppens tydelige signaler på stress og overbelastning kan holdes i sjakk eller løses på ulike måter. Det råder en økt bevissthet om behovet for å stoppe opp og restituere seg ved å bruke diverse mestringsverktøy og å lære om ulike avspennings og puste teknikker.

Søker du hjelp hos en musikkterapeut vil den spesielt utvalgte musikken være en viktig del av behandlingen eller veiledningen. De fleste mennesker har et forhold til musikk og vet av egen erfaring noe om hvordan musikk kan roe ned, stimulere og skape glede eller speile ulike følelser.

Det unike med musikk-terapeuters praksis er at den bygger på evidensbasert forskning om musikkens virkning på mennesket. Musikkterapifeltet inneholder flere ulike metoder som tilpasses forskjellige klientenes behov, ressurser og vansker.

 

musica helsehjlørnet

  • Det er allikevel noe som skiller en dagligdags musikkbruk fra musikkterapi og musikkbasert veiledning med en musikkterapeut!

Musikken er kjernen i musikkbasert veiledning og i musikkterapi. Det kan være mange grunner til å søke behandling eller veiledning hos en musikkterapeut. De fleste klienter og veiledningsgrupper jeg har møtt i min musikkterapipraksis gir tilbakemeldinger om at de får en fornyet kontakt med egen pust, at de slapper av, og at musikken berører dem. Til sammen gir disse effektene et velvære, en rask helsegevinst som kan være både forebyggende og fungere terapeutisk i en behandlingskontekst. Forskning viser at musikkterapi kan senke blodtrykket, minske stress og redusere smerte.

(Google: Les mer om foskning med søket: «Bolette om stress og GIM»)

 

 

Relasjonene i terapien: – I ethvert individuelt terapiforløp foregår et intrikat samspill mellom terapeut og klient. I musikkterapi inngår musikken som en likeverdig tredje part i kommunikasjonen, som en viktig møteplass for terapiarbeidet. Med musikkens symbolspråk som en felles plattform utvikles den dialog som skal forbinde og reparere mulige brudd mellom klientens indre og ytre virkelighet. Klientens responser og ressurser står sentralt, ikke minst når belastninger og stressende livsførsel har fått råde over tid. For at klientens ressurser skal kunne reaktiveres og bidra i forandringsarbeidet får klienten hjelp til avspenning, får lytte til spesielt utvalgt musikk og hjelp til å sortere i sine opplevelser og erfaringer i terapirommet. Forskning har vist at effekten av musikkpsykoterapimetoden Guided Imagery and Music, (GIM) kan vare lengre enn verbal psykoterapi.

 

  • Det finnes også en tydelig forskjell mellom musikkterapi og musikkbasert veiledning:

I den musikkbaserte veiledningen fokuseres det på aktiviteten.  Formidling av en metode/ teknikk skaper en annen type arena for utvikling og vekst. Her er selvsagt også musikken sentral. Musikkterapeuten lærer ut hvordan et bestemt konsept skal forstås og praktiseres og tilrettelegger for deltakernes progresjon og egenøving utenom kurset eller veiledningstimen. Deltakeren går inn i en elevrolle og musikkterapeuten får en annerledes posisjon enn hva som er tilfellet i en terapikontekst. Som veileder har musikkterapeuten et hovedansvar når det gjelder å formidle spesifikke kunnskaper uten å ha et behandlings-ansvar for den enkelte deltaker i denne settingen. Det betyr ikke at musikk-terapeuten, i rollen som veileder lar være å bruke sin musikkterapeutiske kompetanse i denne sammenhengen. Denne avgrensningen betyr at det som formidles refererer til musikkterapifeltet innenfor temaet selvutvikling og at undervisningen foregår på et pedagogisk nivå. Deltakeren/deltakerne lærer om musikk som egenomsorg og får noen verktøy for å kunne fortsette på egen hånd, både underveis og etter at kurset eller veiledningskonsultasjonene er avsluttet.

  • Enhver kan selvsagt bruke musikk som «egenterapi»!

 

Musikk som egen-terapi forteller noe om at musikk er allemannseie og at mange har et nært og godt utviklet forhold til musikk. Dette kan bety at man bruker sin musikk helt bevisst for å regulere aktivitetsnivå og stemning. Denne bruken av musikk kan i seg selv gi økt livskvalitet, styrke autonomien og være en identitetsmarkør når et menneske «skriver» sin egen historie gjennom å leve sitt liv. Noe av musikken vil, i et livsløpsperspektiv, alltid kunne fortelle om viktige øyeblikk og perioder hvor nettopp musikken som ble brukt spilte en viktig rolle. Det ligger implisitt i ordet «egen-terapi» at dette foregår uten profesjonell bistand eller støtte utenfra denne dyaden (menneske+ musikk).              I musikkterapirommet tilkommer det utvidete relasjonelle aspektet og noen rammer som gir helt andre utgangspunkter for en terapeutisk prosess.

 

  • På Universitetssykehuset (UNN) tilbys pasienter Pusterom (Musikkterapi, sk modifisert GIM-terapi) på 2 ulike sykehusavdelinger. Her følger en liten redegjørelse:

«Pusterommet:                                                                                                                   – Deltakerne trenger ikke å kunne å spille, synge eller å ha et ønske om å prøve seg frem på ulike instrumenter. I stedet står selve Lytte-opplevelsen sentralt. Ved å nærme seg musikken varsomt, gjennom samtale og avspenning forberedes deltakerne på musikklyttingen. Pusten er en vesentlig faktor i avspenningen som brukes i reseptiv musikkterapi. Et fokus for stunden kan være at klienten(e)/ deltakeren får forestille seg at de befinner seg på «Et trygt sted» i overgangen mellom avspenningsøvelsen og møtet med musikken. På tilsvarende måte sørger musikkterapeuten for at klientene/deltakerne får en myk overgang fra den sentrerte og lyttende posisjonen til det liv som venter etter at stunden er over. Det skjer i hovedsak gjennom at det gis rom for refleksjon om hva som skjedde i dagens pusterom. Terapeuten bruker ofte levende musikk i oppsummeringsdelen, noe som kan være med på å «samle trådene» i forhold til responser på både avspenning, samtale og musikklytting i løpet av timen. – Dette konseptet kan varieres slik at det passer både for individuell behandling, gruppeterapi og i veiledning.

Les mer om Pusterommet og GIM-terapi på musicatromso.no

Referanse :

Kvinne, 55 år:

« Jeg begynte i GIM-terapi for å finne ut om det kunne ha noe å gi til mitt indre.

Jeg opplevde at GIM-terapien åpnet opp et indre rom, som jeg ikke kjente til. Det var en sterk opplevelse, og den har betydd utrolig mye for meg i etterkant. Jeg kan stadig dra til dette indre rommet/kraftsentret og finne styrke i hverdagen. Jeg deltok på GIM-terapi over en lang periode, og det var alltid svært givende. Jeg opplevde, gjennom møtet med musikken og terapeuten, at min egen psyke ga meg svar på mange dype og eksistensielle spørsmål. Det var forunderlig og vidunderlig. Jeg kan absolutt anbefale dette til alle. Jeg tror faktisk at nesten alle mennesker ville oppleve denne type veilledning/ behandling som verdififull,                                    interessant og oppvekkende på et dypt personlig plan.»

musica

 , , , , , , ,
  22. juni 2016

HER FINNER DU OSS

VÅR ADRESSE

Mellomveien 50,
9007 Tromsø

E-POST OG TELEFON

KONTAKTER

E: info@st-elisabeth.no
T: +47 777 56 200
F: +47 777 56 223

KLIKK PÅ LENKENE FOR

ST-ELISABETH

Om oss
Ansatte
Historie