Mellomveien 50, 9007 Tromsø       |       Tel: (+47) 777 56 200       |       info@st-elisabeth.no       |                               Tel: (+47) 777 56 200   |   info@st-elisabeth.no

Helsehjørnet; Søvn og søvnforstyrrelser

Psykolog Mats Johannessen om søvn og søvnforstyrrelser

mats johannessenPsykolog Mats Johannessen gir oss i dette helsehjørnet en artikkel om søvn og søvnforstyrrelser.

Søvn og hvile er viktig for oss på mange måter. Får man for lite søvn, eller lever i utakt med ens egen indre biologiske klokke over så tid kan dette potensielt medføre negative helsemessige konsekvenser. Søvnforstyrrelsene kan utvikle seg til et problem i seg selv og bli et fastlåst mønster som bidrar til frustrasjon, ubehag, svekket konsentrasjon eller dårlig humør.

I mange tilfeller kan svekket søvn eller søvnmangel (også kalt insomni) over tid forsterke eksisterende lidelser, biologisk sårbarhet, eller underliggende problemer.

I en omfattende norsk-finsk studie, publisert i april 2014 i Journal of Sleep Research, testet et stort antall forskere ut insomni som en selvstendig risikofaktor i forhold til en rekke vanlige funksjonsnedsettende tilstander som depresjon, angst, hjerteinfarkt, astma, fibromyalgi, leddgikt, slitasjegikt og benskjørhet. Resultatene var nedslående, dog ikke helt uforventet.

Studien viste blant annet at risikoen for å få angst eller depresjon, sammenlignet med personer som ikke sliter med søvnen på denne måten, ble mer enn doblet.
Risikoen for slitasjegikt økte med 87 prosent. Og faren for hjerteinfarkt øker med rundt 50 prosent.

Sterk var også sammenhengen mellom insomni og fibromyalgi (en tilstand som kjennetegnes av kroniske smerter flere steder i kroppen).  Det ble anslått omtrent dobbelt så stor risiko for å få fibromyalgi dersom man sliter med lite og dårlig søvn.

Grovt sett kan man si at søvn foregår i sykluser av ca 90 minutter. Søvnsykluser har stadier av ulik nevrobiologisk karakter fra meget lett/lett, dyp/meget dyp og til såkalt REM-søvn, som er den mest aktive søvnperioden. Det er for eksempel ofte under REM-søvnen vi våkner om morgenen (for såvidt også om kvelden).

En studie av mus (blant annet referert til på forskning.no) viser at musene som ble studert generelt levde lengre hvis de fikk forstyrret sin REM-søvn en gang i uken. Den lille forstyrrelsen ser ut til å virke som en form for positivt stress som får kroppen til å ruste seg for å kunne greie den ekstra belastningen forstyrrelsen gir.

 

Våre søvnmønstre synes å være påvirket av kulturelle og individuelle biologiske forhold. Noen opplever at de klarer seg med bare få timer med sammenhengende søvn per natt. Og det kan se ut som om at man trenger mindre sammenhengende søvn med alderen. Forskningslitteraturen angir 6-9 timer søvn per natt som et cirkatall for hva voksne mennesker trenger per natt. Dog synes dette med sammenhengende lengde av søvn å være kulturelt betinget. Roger Ekirch (for eksempel 2016) har gjort omfattende historiske studier av søvnmønstre i ulike kulturer gjennom historien. Blant annet i det førindustrielle Europa var det vanlige var å dele nattesøvnen opp i to. Slik har det også vært i mange andre kulturer i historien. I en klassisk studie fra 1992 av psykiater og forsker Thomas Wehr fremgår det at mennesker har en tendens til å dele opp søvnen i to dersom de rette betingelser er tilstede (som i en del av denne studien var 14 timers mørke per døgn). Både historisk og biologisk har tilstedeværelsen av kunstig lys fått stor innvirkning på menneskers søvnmønster. Det har naturlig nok også standarisering av arbeidstider i vårt moderne samfunn også hatt.

 

Retorisk sett kan man spørre seg om det er søvnmangelen som skaper helseutfordringene som beskrives i studien innledningsvis, eller om det er problemene som skaper søvnmangelen? Det er erfaringsmessig i mange tilfeller vanskelig å få et helt klart svar på dette. Intense letinger etter klare svar på hva som forårsaker hva, søk på internett, venners oppfattelser, råd og skremsler i aviser og magasiner, kan alle potensielt bidra til et fokus som kan øke frustrasjon, stress og svekke sjansene for å gjenopprette et helsemessig greit søvnmønster. Min kliniske erfaring er at det som nevnes her av plager ofte samvarierer med søvn på ulike måter i intensitet og grad over tid. Et helhetlig helsemessig perspektiv, med en tverrfaglig tilnærming og forståelse, samt en god grunnkunnskap om søvn, er fruktbart når man arbeider med slike problemstillinger. Flere yrkesgrupper her på St.Elisabeth senteret har god kunnskap om søvn og vil kunne gi god bistand omkring slike problemer.

 

Jeg vil komme tilbake til ulike teknikker for hurtigere innsovning og tips om god søvnhygiene senere her i helsehjørnet.

 

God natt! Hilsen Mats

 

Litteratur:

 

Ekirch AR. (2016), Segmented sleep in preindustrial societies. SLEEP, 39(3):715 –716.

 

http://forskning.no/sovn/2009/03/slik-virker-sovn

 

Sivertsen, B., Lallukka, T., Salo, P., Pallesen, S., Hysing, M., Krokstad, S. and Øverland, S. (2014), Insomnia as a risk factor for ill health: results from the large population-based prospective HUNT Study in Norway. Journal of Sleep Research, 23: 124–132.

 

Wehr, T. A. (1992), In short photoperiods, human sleep is biphasic. Journal of Sleep Research, 1: 103–107.

 ,
  22. september 2016

HER FINNER DU OSS

VÅR ADRESSE

Mellomveien 50,
9007 Tromsø

E-POST OG TELEFON

KONTAKTER

E: info@st-elisabeth.no
T: +47 777 56 200
F: +47 777 56 223

KLIKK PÅ LENKENE FOR

ST-ELISABETH

Om oss
Ansatte
Historie